imbellettatùra 
im|bel|let|ta|tù|ra
pronuncia: /imbellettaˈtura/
sostantivo femminile

1 l'imbellettarsi, l'imbellettare

2 il belletto stesso

3 ornamento

  SINGOLARE PLURALE
MASCHILE
FEMMINILE imbellettatura imbellettature
SINGOLARE
MASCHILE
FEMMINILE imbellettatura

PLURALE
MASCHILE
FEMMINILE imbellettature

permalink



Sfoglia il dizionario

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

imbellettamento (s. masch.)
imbellettare (v. trans.)
imbellettarsi (v. pron. intr.)
imbellettarsi (v. pron. trans e intr.)
imbellettato (part. pass.)
imbellettatura (s. femm.)
imbellezzire (v. trans.)
imbellezzito (part. pass.)
imbellicosità (s. femm.)
imbellire (v. trans e intr.)
imbellirsi (v. pron. intr.)
imbellito (part. pass.)
imbelvare (v. trans.)
imbelvarsi (v. pron. intr.)
imbelvato (part. pass.)
imbendare (v. trans.)
imbendarsi (v. pron. intr.)
imbendato (part. pass.)
imberbe (agg.)
imberciare (v. trans.)


2